Et barn er født i Betlehem

 1. Et barn er født i Betlehem, i Betlehem;
    ti gleder seg Jerusalem. Halleluja, halleluja!

 2. En fattig jomfru satt i lønn, hun satt i lønn
    og fødte himlens kongesønn. Halleluja, halleluja!

 3. Han lagdes i et krybberom, et krybberom.
    Guds engler sang med fryd derom. Halleluja, halleluja!

 4. Men okse der og asen sto, og asen sto
    og så den Gud og Herre god. Halleluja, halleluja!

 5. Av Saba kom de konger tre, de konger tre;
    gull, røkelse, myrra ofret de. Halleluja, halleluja!

 6. Nå all vår nød og sorg er bøtt, vår sorg er bøtt,
    oss er i dag en frelser født. Halleluja, halleluja!

 7. Guds kjære barn vi ble på ny, vi ble på ny,
    skall holde jul i himmelby. Halleluja, halleluja!

 8. På stjernetepper lyseblå, de lyseblå,
    skal glade vi til kirke gå. Halleluja, halleluja!

 9. Guds engler der oss lærer bratt, oss lærer bratt,
    å synge som de sang i natt. Halleluja, halleluja!

10. Da bliver engler vi som de, ja vi som de.
    Guds milde åsyn skal vi se. Halleluja, halleluja!

11. Lov, takk og pris i evighet, i evighet,
    den hellige trefoldighet. Halleluja, halleluja!

En liten julehilsen!

Vil ønske alle mine venner en velsignet julehøytid!

Deilig er jorden,

prektig er Guds himmel,

Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!

Gjennom de fagre

riker på jorden

Går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,

tider skal henrulle,

slekt skal følge slekters gang,

aldri forstummer

tonen fra himlen

i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den

først for markens hyrder;

skjønt fra sjel til sjel det lød:

Fred over jorden,

menneske, fryd deg!

Oss er en evig frelser født!

En fredfull adventstid!

Mitt i en travel adventstid trenger vi å bli minnet om hva jesus gjorde for oss.  Han var villig å bli et lite barn og bli født i en stall for vår skyld. Han var villig til å bli fornedret, slik at vi kunne bli felst. Han gav avkall på det guddommelige for å bli et menneske, som meg og deg. Han var lydig til døden på Golgata kors. Vil tilslutt dele med dere en av de fineste julesangene jeg vet om, "Mitt hjerte alltid vanker". Ønsker dere alle en velsignet og fredfull adventstid!   1. Mitt hjerte alltid vanker I Jesu føderum, Der samles mine tanker Som i sin hovedsum, Der er min lengsel hjemme, Der har min tro sin skatt, Jeg kan dig aldri glemme, Velsignet Julenatt! 2. Den mørke Stall skal være Mitt hjertes frydeslott, Der kan jeg daglig lære, Å glemme verdens spott. Der kan med takk jeg finne, Hvori min ros består, Når Jesu krybbes minne Mig rett til hjertet går. 3. Men under uten like, Hvor kan jeg vel forstå, At Gud av himmerike I stallen ligge må! At himlens fryd og ære, Det levende Guds ord, Skal så foraktet være Paa denne arme Jord! 4. Hvi skulle herresale Ei smykket for dig stå? Du hadde å befale Alt hvad du pekte på. Hvi lot du dig ei svøpe I lyset som et bånd, Og jordens konger løpe å kysse på din hånd? 5. Hvi lot du ei utspenne En Himmel til ditt telt, Og stjernefakler brenne, O store himmelhelt? Hvi lot du frem ei trede En mektig englevakt, Som dig i dyre klæde Saa prektig burde lagt? 6. En spurv har dog sitt rede Og sikre hvilebo, En svale må ei bede Om nattely og ro, En løve vet sin hule hvor den kan hvile få, - Skal da min Gud sig skjule I andres stall og strå? 7. Akk kom, jeg opp vil lukke Mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, Du har den selv jo kjøpt, Så skal du blive trolig Her i mitt hjerte svøpt. 8. Jeg gjerne palmegrene Vil om din krybbe strø, For dig, for dig alene Jeg leve vil og dø. Kom la min sjel dog finne Sin rette gledes stund, At du er født her inne I hjertets dype grunn!

VÅRE KRISTNE RØTTER

Hva skjer med dem?

Vi lever idag i en tid hvor vårt land mer og mer avkristnes. Det blir stadig vekk foreslått å fjerne kristne symboler og tradisjoner, fordi vi idag lever i et mer flerkulturelt samfunn. Det siste vi hører om er debatten om nyhetsankere i nrk skal ha lov til å bære kors, og om en skole i Østfold som avlyser skolegudstjeneste og lysfest, fordi foreldre har klaget og opplever det som lite inkluderende.

Hvorfor opplever vi slikt? Vi ser i vårt samfunn at kristendomsundevisningen er borte fra skolen og at Den Norske Kirke stadig blir mer og mer liberal og fjerner seg fra Guds Ord - Bibelen. Konsekvensen av dette er at våre verdier ikke lenger står fast, men stadig er under press. Bibelen - Guds Ord er ikke lenger styrende for hva en prest i DNK skal lære, men den enkeltes meninger og holdninger avgjør kirkens lære. Dette vil på lang sikt føre til at den oppvoksende generasjonen ikke lenger vet hva som er rett og galt, men må finne ut av dette selv. 

Skal vi snu dennne utviklingen trenger vi å søke tilbake til våre røtter. Vi trenger at noen igjen sier at Bibelen er Guds Ord, og at det som står der er sant. Vi trenger menigheter som tar dette på alvor og vil ta på seg det ansvaret med å undervise sine ungdommer i Guds Ord, og vi trenger en vekkelse over Norge som begynner nedenfra. Vi trenger enkeltpersoner, menigheter  og forsamlinger i hele vårt land, som ønsker å forkynne og lære Guds Ord klart å tydelig. Vi trenger at kristne over hele Norge begynner å be for vår nasjon. 

Tilslutt vil jeg minne dere om hva som står i "De Ti Bud". Du lese dem slik de står i Bibelen her:

2. Mosebok 20,1-17

1 Gud talte alle disse ordene og sa:

2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra slavehuset.

3 Du skal ikke ha andre guder enn Meg.

4 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden.

5 Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg,

6 og som viser barmhjertighet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud.

7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.

8 Husk på hviledagen så du holder den hellig.

9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,

10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn eller din datter, din tjener eller din tjeneste-kvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter.

11 For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

12 Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.

13 Du skal ikke drepe.

14 Du skal ikke drive hor.

15 Du skal ikke stjele .

16 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.

17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, tjener eller tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.»

Salmene

Kapittel 40

1 Til sangmesteren. En salme av David.

2  Jeg ventet og ventet på Herren. Og Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

3 Han dro meg opp fra den grusomme avgrunnen, ut av den gjørmete leiren. Han satte mine føtter på klippen, og trygget mine skritt.

4 Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte, og de skal stole på Herren.

5 Salig er den mann som setter sin lit til Herren, og som ikke vender seg til de hovmodige eller dem som bøyer av til løgn.

6 Mange, Herre, min Gud, er Dine underfulle gjerninger, de som Du har gjort. Og i Dine planer til beste for oss kan ingen måle seg med Deg. Hvis jeg skulle forkynne dem og tale om dem, er de for mange til å telles.

7 Offer og gave hadde Du ikke velbehag i, men Mine ører har Du åpnet. Brennoffer og syndoffer har Du ikke bedt om.

8 Da sa Jeg: «Se, Jeg kommer. I bokrullen er det skrevet om Meg.

9 Å gjøre Din vilje, Min Gud, er Min lyst, og Din lov er i Mitt indre.»

10 Jeg har forkynt evangeliet om rettferdighet i den store forsamlingen. Sannelig, Jeg lukker ikke Mine lepper, Herre, Du vet det.

11 Din rettferdighet har Jeg ikke holdt skjult i Mitt hjerte. Din trofasthet og Din frelse har Jeg kunngjort. Jeg har ikke skjult Din godhet og Din sannhet for den store forsamlingen.

12 Hold ikke Din inderlige medlidenhet tilbake fra meg, Herre. La Din godhet og Din sannhet alltid bevare meg!

13 For utallige trengsler har omgitt meg. Mine misgjerninger har innhentet meg, så jeg ikke makter å løfte blikket. De er flere enn hårene på mitt hode. Derfor svikter mitt hjerte meg.

14 La det være Din lyst, Herre, å utfri meg. Herre, skynd Deg å hjelpe meg!

15 La dem bli til skamme og bli overgitt til felles skjensel, de som står meg etter livet. La dem bli drevet tilbake og bli vanæret, de som ønsker meg ondt.

16 La dem bli forskrekket over sin skam, de som sier til meg: «Ha, ha!»

17 La alle som søker Deg, fryde seg og glede seg i Deg. La dem som elsker Din frelse, alltid si: «Herren være opphøyet!»

18 Men jeg er elendig og fattig. Likevel har Herren meg i sin tanke. Du er min hjelp og min redningsmann. Min Gud, dryg ikke!

Profeten Daniel

Kapittel 6

1 Mederen Dareios tok imot konge-riket. Han var sekstito år gammel. 

2 Dareios fant det rett å sette ett hundre og tjue satraper over kongeriket. De skulle holde til over hele kongeriket. 

3 Over disse satte han tre riksråder, den ene av dem var Daniel. Dette ble gjort slik at satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide noe tap.

4 Daniel utmerket seg blant riksrådene og satrapene, fordi det var en enestående ånd i ham. Kongen planla å sette ham over hele kongeriket. 

5 Derfor forsøkte riksrådene og satrapene å finne noe de kunne anklage Daniel for, noe som angikk kongeriket. Men de kunne ikke finne noe å anklage ham for eller noen urett, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noen urett hos ham.

6 Da sa disse mennene: «Vi kommer ikke til å finne noe å anklage Daniel for, hvis ikke vi finner noe mot ham som gjelder hans Guds lov.»

7 Riksrådene og satrapene samlet seg derfor hos kongen og sa dette til ham: «Kong Dareios, må du leve evig!

8 Alle riksrådene i kongeriket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og landshøvdingene har rådslått sammen: Kongen bør fastsette en befaling og la en forordning tre i kraft. Hver den som de nærmeste tretti dagene bærer fram en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske foruten deg, konge, skal kastes i løvehulen.

9 Nå, konge, må du fastsette forordningen og undertegne skrivet, så det ikke kan forandres- igjen, etter medernes og persernes lov som ikke kan gjøres ugyldig.»

10 Etter dette undertegnet kong Dareios den skrevne forordningen.

11 Da Daniel fikk vite at dette skrivet var blitt undertegnet, gikk han til huset sitt. I salen ovenpå, med vinduene åpne mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen og ba og lovpriste framfor sin Gud, slik han hadde gjort også før dette.

12 Så samlet disse mennene seg og kom og fant Daniel mens han påkalte og ba om nåde framfor sin Gud.

13 Så gikk de fram for kongen og talte om kongens forordning: «Har du ikke undertegnet en forordning om at hvert menneske som de nærmeste tretti dagene bærer fram en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske foruten deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte og sa: «Dette står fast, etter medernes og persernes lov som ikke kan gjøres ugyldig.»

14 Da svarte de og sa framfor kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ikke hensyn til deg, konge, eller til den forordningen du har undertegnet. Men tre ganger om dagen bærer han fram sin bønn.»

15 Da kongen hørte disse ordene, ble han dypt bedrøvet over seg selv, og i sitt hjerte tenkte han på Daniel, hvordan han kunne utfri ham. Helt til solen gikk ned, strevde han for å få utfridd ham.

16 Da samlet disse mennene seg framfor kongen, og de sa til kongen: «Du må vite, konge, at medernes og persernes lov er slik at ikke noen forordning eller befaling som kongen har fastsatt, kan forandres.»

17 Dermed ga kongen befalingen, og de kom med Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen tok til orde og sa til Daniel: «Din Gud, Han som du stadig tjener, må Han utfri deg!»

18 Så ble det hentet en stein og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin egen signetring og med signetringene til stormennene sine, så det som var bestemt for Daniel, ikke kunne forandres.

19 Så gikk kongen til slottet sitt og fastet hele natten. Ingen kvinner ble ført inn til ham. Han mistet også søvnen.

20 Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og gikk straks til løvehulen.

21 Da han nærmet seg hulen, ropte han til Daniel med lidelse i stemmen. Kongen talte og sa til Daniel: «Daniel, du Den Levende Guds tjener, har din Gud, Han som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»

22 Da sa Daniel til kongen: «Kongen leve evig!

23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for Ham. Heller ikke mot deg har jeg gjort noe galt, konge.»

24 Da gledet kongen seg meget over ham, og han befalte at de skulle ta Daniel opp fra hulen. Så ble Daniel tatt opp fra hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.

25 Kongen ga en befaling, og de kom fram med de mennene som hadde anklaget Daniel. Så kastet de dem i løvehulen, både dem, deres barn og deres koner. De hadde ikke nådd bunnen av hulen før løvene hadde fått tak i dem og knust alle beina deres.

26 Da skrev kong Dareios: Til alle folk og folkestammer med alle tungemål, og som bor over hele jorden. Må deres fred være stor!

27 Jeg utsteder en befaling om at i hvert myndighetsområde av mitt kongerike skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For Han er Den levende Gud, og Han står fast til evig tid. Hans rike er det som ikke kan ødelegges, Hans herredømme varer helt til enden.

28 Han frelser og utfrir, Han gjør tegn og undere i Himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.

29 Så hadde Daniel framgang i Dareios’ regjeringstid og i perseren Kyros’ regjeringstid.